Slik finnes planeter.
Og slik finner SetuHQ dem.

15 kapitler, hvert en animert forklaring med fysikken og kildene. Hver tegning sier om den er en illustrasjon, en modell fra lagrede verdier eller ekte data, og hvor mye den er overdrevet. Bare transittkapitlet handler om noe SetuHQ selv gjør.

Kapittel 1 av 15

Slik fungerer en kartlegging

En kartlegging retter et kamera mot mange stjerner samtidig og måler lysstyrken til hver av dem igjen og igjen. De fleste stjerner viser aldri noen planet. Bare planeter med baner som tilfeldigvis er på linje med oss, kan passere foran stjernen sin.

Illustrasjon
Et stjernefelt. Siktekors-ringer låser seg på stjernene én om gangen, slik en kartlegging sjekker hvert mål. Hver låst stjerne viser om banen til den tenkte planeten er på linje med oss; omtrent én av tretten er det for en bane som ligner pi Men c sin. Stjernefargene følger temperaturen til hver stjerne.

Hvorfor bare noen få viser transitt

En planet passerer foran stjernen bare hvis banen er tilstrekkelig på linje med siktlinjen vår. For tilfeldige orienteringer er sjansen omtrent R★/a, stjernens radius delt på banens størrelse (Winn 2010). Planeter i tette baner rundt store stjerner har oftere transitt.

StørrelseVerdiKilde
Sjansen for at banen til pi Men c gir transitt7.6%R★/a fra exoplanet.eu R★ = 1,1 R☉, a = 0,06702 AU [calc]
Sjanse for at en jord–sol-bane gir transitt0.47%R☉/1 AU, nominelle IAU-verdier [calc]
Himmelen TESS hadde observert innen 18. okt. 202697.8%beregnet med tess-point (Galaxy-dekningspanelet)

SetuHQ reads TESS light curves: one star at a time, about 27 days per sector. See TESS's sky coverage ›

Kilder

↑ ↓ for å flytte · Enter for å åpne · Esc for å lukke