Kapittel 14 av 15
Livets likninger
Drake- og Seager-ligningene er måter å organisere det vi ikke vet på. De er spekulative rammeverk, ikke prediksjoner: ingen tall på denne siden er et anslag over virkelige sivilisasjoner eller over liv.
- Solen 5 772 K
- Sola 5,772 K
Kopparapu et al. 2014 (fluks for den beboelige sonen); stjernefarger fra looks.teff_rgb
N = R★ · f_p · n_e · f_l · f_i · f_c · L
Forhåndsvalg: de 1961 Green Bank-verdiene og «det ofte siterte settet» gjentas i sekundærkilder; møtets eget referat er ikke kontrollert. «Data der vi har dem» bruker de målte leddene nedenfor og lar de ukjente stå der du har satt dem. R★ er stjerner per år; den målte raten for Melkeveien på 1,65 ± 0,19 M☉ per år (Licquia & Newman 2015) er en masse, ikke et antall.
| Ledd | Hvor godt vi kjenner det | Verdi og kilde |
|---|---|---|
| R★ | Målt | 1,65 ± 0,19 M☉/år stjernedannelse (Licquia & Newman 2015); stjerner per år krever en initial massefunksjon |
| f_p | Målt | ≈ 1: 0,77 små planeter per GK-stjerne ved 50–300 d (Burke et al. 2015); ≈ 2,5 per M-dverg ved P < 200 d (Dressing & Charbonneau 2015) |
| n_e | Avgrenset | η⊕ = 0,37–0,60 for 0,5–1,5 R⊕ i den konservative sonen rundt 4800–6300 K-stjerner (Bryson et al. 2021); 11 ± 4 % for 1–2 R⊕ ved 1–4 × jordens fluks (Petigura et al. 2013) |
| f_l, f_i, f_c, L | Ukjent | Ingen data. Enhver verdi er en mening. |
Ett enkelt tall skjuler usikkerheten. Etter Sandberg, Drexler & Ord (2018) trekkes hvert ledd i stedet fra et intervall: R★ 1–100, f_p 0,1–1, n_e 0,1–1, f_i 0,001–1, f_c 0,01–1, L 100–10¹⁰ år, alle log-uniforme. Deres f_l kommer fra en log-normal modell av raten liv oppstår med; her er f_l en log-uniform erstatning fra 10⁻ᵏ til 1, med k på glidebryteren. Trekningene har fast frø, så resultatet gjentas.
| Størrelse | Verdi | Kilde |
|---|---|---|
| Denne siden, k = 10: median N | 0.036 | 90% av trekningene mellom 10^−7,9 og 10^5,0 [calc] |
| Denne siden, k = 10: P(N < 1) | 64% | [beregnet] |
| Sandberg et al. 2018: median N | 0.32 | med sin f_l-modell; gjennomsnittet er omtrent 27 millioner, og derfor villeder ett enkelt gjennomsnitt |
| Sandberg et al. 2018: P(N < 1) | ≈ 52% | deres priorer |
Seager-likningen
N = N★ · F_Q · F_HZ · F_O · F_L · F_S
Den teller planeter der en biosignaturgass kan påvises, ikke sivilisasjoner (Seager 2018): observerte stjerner, andelen som er rolige, som har steinplaneter i den beboelige sonen, som er observerbare, som har liv, og der livet lager en påvisbar gass.
Startverdier: N★ = 30 000 M-dverger lyssterke nok for JWST, F_Q · F_HZ = 0,15, F_O = 0,001, F_L = 1, F_S = 0,5, som gir N ≈ 2. De kommer fra sekundære sammendrag av Seagers foredrag og artikkel, ikke kontrollert mot artikkelen her; F_L = 1 er en antakelse, ikke en måling. Andelen i den beboelige sonen lenker til tallene i kapittelet Populasjon.
Kilder
- Sandberg, Drexler & Ord 2018, Dissolving the Fermi Paradox
- Seager 2018, Int. J. Astrobiology 17, 294 (Seager-ligningen)
- Licquia & Newman 2015, ApJ 806, 96 (Melkeveiens stjernedannelsesrate)
- Burke et al. 2015, ApJ 809, 8 (forekomst i Kepler)
- Dressing & Charbonneau 2015, ApJ 807, 45 (forekomst rundt M-dverger)
- Bryson et al. 2021, AJ 161, 36 (η⊕)
- Petigura, Howard & Marcy 2013, PNAS 110, 19273