Timing og fase

15 kapitler, hvert en animert forklaring med fysikken og kildene. Hver tegning sier om den er en illustrasjon, en modell fra lagrede verdier eller ekte data, og hvor mye den er overdrevet. Bare transittkapitlet handler om noe SetuHQ selv gjør.

Kapittel 8 av 15

Tidtaking og fase

En transitt er ett øyeblikk i en bane. Resten av banen bærer også informasjon: når transittene kommer, hvordan planeten gløder mens den roterer, når den glir bak stjernen sin, og hvilken halvdel av den roterende stjernen den dekker.

Illustrasjon
Fire scener. Transittidspunkter: to planeter nær et periodeforhold på 2:1 drar i hverandre, slik at den indre planetens transitter kommer tidlig og sent, og et O−C-diagram bygges opp. Sekundær formørkelse: planeten glir bak stjernen en halv omløpsperiode etter transitten, et mye mindre fall, tegnet ti ganger dypere. Fasekurve: en tidevannslåst planet viser mer av sin varme dagside mot okkultasjonen, med toppen forskjøvet av vinder. Rossiter–McLaughlin: planeten dekker først den nærmende og deretter den fjernende halvdelen av den roterende stjernen, slik at stjernens målte hastighet svinger under transitten.

Tallene

StørrelseVerdiKilde
Perioder for Kepler-9 b og c19,23891 d og 38,9853 dexoplanet.eu; nær 2:1, så transittene deres forskyves med minutter per omløp (Holman et al. 2010)
TRAPPIST-1 b formørkelse ved 15 µm, målt861 ± 99 ppmJWST MIRI (Greene et al. 2023); dagside 503 K, som forventet for bar stein
Samme, svartlegemestjerne og -planet606 ppmδ ≈ k² B(503 K)/B(2560 K) ved 15 µm, k fra exoplanet.eu-radier [calc]; reelle analyser bruker et modellspektrum for stjernen, ikke et svart legeme
Forskyvning av den varme flekken på HD 189733 b16 ± 6° før opposisjonSpitzer-fasekurve ved 8 µm (Knutson et al. 2007)
Rossiter–McLaughlin, HD 189733 b86 m/sK_R ≈ V sin I · k² med V sin I = 3,5 km/s og k = 0,157, begge fra Gaudi & Winn 2007 tabell 1, som oppgir 88 m/s [calc]
Rossiter–McLaughlin, HD 189733 b (målt V sin I)83 m/sV sin I = 3,316 +0.017/−0,067 km/s og k = 0,15812, målt av Triaud et al. 2009 (tabell 2) [calc]
Rossiter–McLaughlin, HD 209458 b69 m/sV sin I = 4,7 km/s, k = 0,121 (Gaudi & Winn 2007 oppgir 70 m/s) [calc]
to the observerdd · 1.59 d · 244 ppmbb · 19.24 d · 6,275 ppmcc · 38.99 d · 5,957 ppmOne 38.99-day period · depth k² (ppm), one scale
Modell fra lagrede verdier
Kepler-9-systemet sett ovenfra: hver planet demper stjernens lys når den krysser siktlinjen til observatøren. Banestørrelsene er de lagrede store halvaksene (eller Keplers tredje lov ut fra perioden og stjernens masse); falldybden er (Rp/R★)² fra de lagrede radiene. Sirkulære baner, stjerne og planeter ikke i skala, faser illustrative (ingen transittider er lagret). Kilde: The Extrasolar Planets Encyclopaedia (exoplanet.eu), hentet 2026-10-18.
Planetene: periode, bane og dippdybde
PlanetP (d)a (AU)Rp (R⊕)Dybde k² (ppm)
Kepler-9 d1.59290.02731.64244
Kepler-9 b19.23890.14308.296,275
Kepler-9 c38.98530.22708.085,957

a fra The Extrasolar Planets Encyclopaedia (exoplanet.eu); * fra Keplers tredje lov (perioden og stjernens masse). — : radius ikke lagret.

SetuHQ måler tidspunktet for hver dipp og sjekker odde og like dipper mot hverandre; programmet tilpasser ikke tidsvariasjoner, fasekurver eller formørkelser. Dybden til den sekundære formørkelsen på lerretet er tegnet ti ganger dypere, og det er oppgitt; TTV-amplituden er illustrativ. Spinn–bane-vinkler spenner over justerte, polare og retrograde baner (Albrecht et al. 2022).

Kilder

↑ ↓ for å flytte · Enter for å åpne · Esc for å lukke